snart er det jul...første jula uten ho mor. ungen min vokser fra meg. føler at jeg mister i begge ender. mor var min støtte, pratet med henne om alt, stort og smått, hun lyttet, gav tilbakemelding, ikke alltid det jeg ønsket å høre, men hun lyttet på meg. ungen min har vært min hovedoppgave i sytten år...nu har hun kjæreste og jeg ser henne mindre og mindre. det skal jo være sånn, hun skal jo frigjøre seg, forberede seg på voksenlivet. plutselig føler jeg meg så ensom, har liksom mistet i begge ender på ett vis. jeg gråter mye, og lett...en fin sang, noe på tv, eller bare mine egne tanker.
jeg vil ha en kjæreste, jeg vil ikke være alene mer. han jeg gav min kjærlighet i åtte år og litt til sa noe veldig vondt...jeg spurte hvorfor han ble hos meg så lenge, når han ikke elsket meg...."jeg må ha vært blind"....fan ta han! jeg var ikke blind...jeg så alle hans svakheter, og valgte likevel å investere....men, jeg kan ikke klandre ham, jeg føler heller ikke anger...jeg så jo hvordan han var helt fra starten, men, jeg gav det likevel en sjanse! det jeg er lei meg for i dag er at jeg holdt ut og holdt fast i så mange år. nu er jeg sliten, og har mistet all tro på at jeg er i stand til å ha et kjærlighetsforhold til noen. jeg vet ikke hvordan jeg kan åpne mitt hjerte å slippe noen inn...
fikk brev herom dagen, at jeg blir erklært konkurs....ikke uventet....men ganske tragisk...jeg på attføring og supplerende sosial hjelp for å nå opp til eksistensminimum....å slik har det vært i ti år nu...jeg har kjempet, jobbet til jeg stupet, sykemeldt...jobbet igjen over evne...falt igjen...det gikk så galt tilbake den gangen i 1999....hullet var stort og sort...å den økonomiske skaden skjedde fort...alle lån forfalt og gjelden var et faktum....ikke lett å kravle seg opp igjen...
igrunnen så har jeg mest lyst til å endelig gi opp....bare sette meg ned...slutte å kjempe for å holde hodet over vannet....la andre styre skuta...
jeg er så utrolig sliten. gråter en skvett til. snart er det jul....får låne fem hundre av en klippe av en veninne...så jeg kan kjøpe juletre....første julen uten ho mor....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar